Svaleflukt og svalekunst

En familie svaler slo seg ned på taket vårt. De hadde bare ett barn igjen av kullet. Denne var flyvedyktig, men ennå ikke istand til selv å skaffe seg mat. Den satt der bare stille og tålmodig og ventet på sin matmor eller far som utrettelig utførte sine svalekunster i luften. Snittflyging med stor presisjon rett over bakken, rett over taket eller tett inntil busker og trær.

Gang på gang vendte matmor eller far tilbake til ungen som gapte så høyt den bare kunne. Den var umettelig. Ikke småtteri med insekter som forsvant ned i dens mage.

Svalen satte seg ikke en gang ned under matingen. Nei, denne skjedde i flyvende posisjon før den strøk av gårde i svaleflukt på jakt etter nytt bytte.

Alt skjedde så fort at bildene måtte tas på høyeste hastighet på seriebildeopptak. Jeg startet opptaket hver gang ungen gapte for da visste jeg at den hadde oppdaget matmor på vei inn med ny mat.

Lukkertider som 1/250 sekund var ikke raske nok for å fryse bevegelsene til svalen.

Veiviser

En varde er en steinkonstruksjon plassert høyt i terrenget 

eller som her på toppen av en øy for å vise vei i skipsleia.

Når gammelt møter nytt

Fly in despair

Fanget i et vindu.

Gal av desperasjon.

Prøvet fortvilet å komme ut.

Blåklokkevikua

En Blåklokke i Sort/hvitt?

Det er vel ikke lov?

Men jeg likte linjene så godt og syntes de kom enda mer til sin rett i S/H.

Hvis du vil se den i farger og andre varianter av Blåklokken kan du gå hit:

http://makrotips.blogspot.com

A "Stær" is born

Og når en Stær er født så må den ha mat, - mye mat. Hele tiden.

Noe annet jeg så en dag var denne morsomme opplevelsen.

En Stær landet på et hustak med munnen full av noe som for meg så ut til å være brunsnegler. De var nemlig så store og feite og brune og de var i bevegelse, så de var langt fra døde.

Stæren så meg, men følte seg trygg nok til å bevege seg bort til reiret som lå gjemt under møneblikket.

Den forsvant under blikket og hvis man ser godt etter på bildet er det mulig å se noen fugleunger som gaper så mye de kan rett opp mot himmelen (eller som her møneblikket).

Og de må jammen gape høyt skal de klare å svelge så store snegler som dette. 

Helt utrolig at det går an å få noe så stort og levende ned i munnene på disse fugleungene.

Jeg antar at de bare gaper mens mora dytter byttet  helt ned i magene på de små.

Her er Stæren ute igjen og gliser bredt og fornøyd. 

Så tok den et par raske sprang før den "svusj" lettet og forsvant på jakt etter ny mat. 

Det hele var over på noen få sekunder og alle bildene er fra den samme serien med kamera på serieopptak.

Ja, man kan diskutere bildekvaliteten, men egentlig er den ikke så mye å diskutere. Bildekvaliteten er dårlig den, men motivet var flott og det var en meget spennende opplevelse.

Så jeg sitter fornøyd tilbake.