Det er noen steder jeg vender tilbake til igjen og igjen. Og det er trappen i den lille byen jeg ferierer i.
Disse bildene er fra i år, og bildet under viser hele huset. Et lite gult hus inneklemt mellom to langt større skipperhus. Det er masse nostalgi i krakkelert maling og planter og gress som vokser der man ikke skulle tro at noe kunne gro. Også vinduene vitner om at dette er et spesielt hus. Åpenbart en eier med sansen for maritime seilskuter. Og masse blomster.
I et tidligere blogg-innlegg skrev jeg:
Jeg vender ofte tilbake
hit.
Spillet
mellom linjer, farger og teksturer
fasinerer meg.
Den patina
som preger hele miljøet
ser ut til å få lov
til å bestå
og utvikle seg
fremfor å bli pusset opp
med ny
maling og murpuss.
hit.
Spillet
mellom linjer, farger og teksturer
fasinerer meg.
Den patina
som preger hele miljøet
ser ut til å få lov
til å bestå
og utvikle seg
fremfor å bli pusset opp
med ny
maling og murpuss.
Noen ganger
er
gammelt
er
gammelt
så mye penere
enn
nytt.
enn
nytt.
Det er flere år mellom hvert av disse bildene.
Jeg tror ikke huset har vært malt på alle disse årene.
Herlighet... så artig med et slikt tilbakevendende motiv, Knut!
SvarSlettJeg husker godt det motivet fra forrige gang du la ut det. Artig å se hele huset, og skuter i vinduet,- ja, hvorfor ikke...? De slipper og vannes ihvertfall!
Flotte bilder, Knut!
:)
Her var sjarme i massevis!! og en ser hvor lite som skal til for å få litt stemning. Flott hus med sjel også, liker en masse Knut :-)
SvarSlettmed blomster er det nydelig uten ser det litt trist ut.
SvarSlettNydelig og nostalgisk bildeserie. Ble jo glad av det første - fargerikt og herlig. Så artig påfunn og stadig vende tilbake, obserervere og fotografere endringene.
SvarSlett